De fleste apper som lanseres, blir ikke brukt særlig mye. Det er ikke fordi ideene var dårlige eller fordi utviklingen var dårlig håndverk. Det er som regel fordi appen løste et problem som ikke var stort nok, for folk som ikke var tydelig nok definert.
Her er hva de som faktisk fungerer har til felles.
De løser ett problem godt
Den tydeligste forskjellen er fokus. Apper som blir brukt, gjør som regel én ting bedre enn alternativet, og den ene tingen er lett å forklare på en setning.
Apper som ikke blir brukt, har ofte en lang liste funksjoner der ingen enkelt er god nok til å endre noens vaner. Det er en forutsigbar konsekvens av å bygge alt før noen har prøvd noe.
Prøv å beskrive appen slik: den lar [hvem] gjøre [hva] uten å måtte [det tungvinte de gjør i dag]. Klarer du ikke å fylle inn de tre feltene konkret, er det et tegn på at fokuset ikke er skarpt nok ennå.
De erstatter noe, ikke bare tilbyr noe
Folk har allerede en måte å løse problemet sitt på, selv om den er dårlig. De ringer, de bruker et regneark, de skriver lapper, eller de lar være.
En app lykkes når den er tydelig bedre enn den eksisterende måten, ikke bare når den er bedre enn ingenting. Det betyr at du må vite hva folk gjør i dag, og det er noe du bare finner ut ved å spørre dem.
Når vi kartlegger før et prosjekt, er det dette vi leter etter. Omveiene folk har laget seg er de beste signalene som finnes, fordi de viser at behovet er stort nok til at noen gjør ekstra arbeid.
De er raske
Dette undervurderes konsekvent. En app som svarer umiddelbart oppleves som god selv om den er enkel, og en treg app oppleves som dårlig uansett hvor gjennomtenkt den er.
Brukerne dine sammenligner ikke med konkurrenten. De sammenligner med de beste appene de bruker daglig, og forventningene er satt der.
De ble testet før de ble bygget
Nesten alle prosjektene som gikk bra, hadde en klikkbar prototype som ble vist til folk i målgruppen før utviklingen startet.
Det som kommer fram i slike tester er sjelden at konseptet er feil. Det er at et viktig valg ligger gjemt, at en knapp heter noe folk ikke leter etter, eller at to steg står i motsatt rekkefølge av hvordan folk faktisk jobber. Små ting, som til sammen avgjør om appen føles enkel eller tungvint.
Fem til åtte personer holder. Det koster nesten ingenting og er den enkeltinvesteringen som gir mest.
De hadde noen som eide dem etter lansering
Prosjekter organisert som om lansering er målstreken, stopper opp akkurat når arbeidet blir verdifullt.
Det er etter lansering dere finner ut hva folk faktisk gjør framfor hva dere trodde. Apper som fortsetter å bli bedre i månedene etterpå, er nesten alltid de som hadde noen med ansvar og budsjett til å gjøre det.
De måler én ting
Uten et tall blir diskusjonen om hva som skal gjøres videre en meningsutveksling.
Velg noe konkret før lansering. Hvor mange som fullfører hovedoppgaven. Hvor lang tid den tar sammenlignet med før. Hvor mange som kommer tilbake neste uke. Ett tall dere følger med på er mer verdt enn en rapport ingen åpner.
Det gir dere også noe å vise til internt når budsjettet for neste fase skal forsvares.
Hvor lang tid og hvor mye det tar
En fokusert første versjon for begge plattformer ligger på 50 000 til 100 000 og tre til fem uker hvis den klarer seg uten innlogging, og på 80 000 til 300 000 og seks til fjorten uker med innlogging og backend.
Skal appen i tillegg ha et web-panel for administrasjon, er nivået 200 000 til 500 000 og oppover, med tre til seks måneders utviklingstid. Mer om tidsbruk i hvor lang tid tar apputvikling, og om kostnader i hva koster det å lage en app i Norge.
Legg til 10 til 20 prosent av utviklingskostnaden årlig til vedlikehold. Operativsystemene endrer seg hvert år uansett hva dere gjør.
Kort sagt
Vær konkret om hvem appen er for og hva den erstatter. Test det med ekte folk før du bygger. Bygg lite, sett det i drift, og mål om det virket.
Det er en mindre spennende oppskrift enn den vanlige, og den har den fordelen at den fungerer.
Vil du diskutere en idé? Se hvordan vi jobber med apputvikling, eller ta kontakt.