Vi holder til i Bergen, så vi har åpenbart en interesse i dette spørsmålet. La oss derfor være ærlige om hvor nærhet faktisk betyr noe, og hvor det ikke gjør det.
Sannheten er at mye av utviklingsarbeidet kan gjøres hvor som helst. Kode er kode. Det som er vanskelig å gjøre på avstand, er noe annet.
Det som faktisk blir enklere
Misforståelser er den største kostnaden i programvareprosjekter, og de oppstår lettest der kommunikasjonen har friksjon. Å diskutere en arbeidsflyt på morsmålet, med noen som kjenner konteksten du beskriver, fjerner en hel klasse med feil før de rekker å bli kode.
Det gjelder særlig ting som ikke står i kravspesifikasjonen. Når du sier at noe må godkjennes av verneombudet, eller at søknadsfristen følger skoleruta, så vet en norsk utvikler hva det betyr. Det er slike detaljer som ellers dukker opp som endringsønsker sent i prosjektet.
Å kunne møtes fysisk betyr også mer i noen faser enn andre. Under kartlegging og innsiktsarbeid er det verdifullt å kunne sitte sammen, eller å komme ut og se hvordan arbeidet faktisk foregår. Skal vi bygge noe for folk på et anlegg eller i en butikk, lærer vi mer av en time der enn av tre møter.
Resten av prosjektet går som regel fint digitalt, også for oss. Vi har kunder vi ser månedlig og kunder vi aldri har møtt.
Det som ikke spiller noen rolle
Kvaliteten på koden avhenger ikke av geografi. Et dyktig team i Oslo, Vilnius eller Bangalore skriver like god kode som et dyktig team i Bergen.
Tilgjengelighet er heller ikke et lokalt fortrinn i seg selv. En leverandør i samme by som svarer sent, er ikke bedre enn en i et annet land som svarer raskt. Det er rutinene som avgjør, ikke avstanden.
Og prisen er ikke lavere fordi noen er lokale. Norske utviklingstimer koster mer enn i mange andre land. Det er en reell avveining, og den bør gjøres med åpne øyne.
Det norske som faktisk krever lokal kunnskap
Her er det en forskjell som er konkret framfor følelsesmessig.
Skal løsningen bruke BankID, Vipps eller ID-porten, er det en fordel at leverandøren har gjort det før. Disse integrasjonene krever avtaler, godkjenninger og kjennskap til prosesser som ikke er dokumentert på engelsk, og ledetiden er ofte det som avgjør når dere kan lansere.
Personvernreglene håndheves her, og for offentlige oppdrag er universell utforming et absolutt krav med WCAG på nivå AA som minstemål. En leverandør som har levert til norsk offentlig sektor før, vet hva som kreves av dokumentasjon.
Og skal dere gjennom en offentlig anskaffelse, er kjennskap til hvordan de fungerer verdt en del.
Vi har skrevet mer om disse rammene i slik planlegger du apputvikling i Norge.
Bergen som utviklingsmiljø
Byen har et større teknologimiljø enn mange antar, med tyngde innen maritim næring, energi, havbruk og helse. For bedrifter i disse bransjene betyr det at det finnes utviklere som allerede kjenner domenet, og domenekunnskap er vanskeligere å skaffe enn teknisk kompetanse.
Det er også et mindre miljø enn i Oslo, noe som i praksis betyr at folk kjenner hverandre og at omdømme betyr mye. Det er ikke et dårlig utgangspunkt når du skal velge noen å jobbe med over tid.
Hva du bør spørre om, uansett hvem du velger
Disse spørsmålene er viktigere enn hvor leverandøren sitter.
Hvem eier koden når prosjektet er over? Svaret bør være dere, og det bør stå skriftlig. Det er ikke en selvfølge i bransjen.
Hvor ofte får du se noe som faktisk virker? Minst annenhver uke er et rimelig krav. Får du bare statusrapporter, vet du ikke hvordan det går før det er for sent.
Hvem jobber på prosjektet, og kan du få snakke med dem før dere signerer? Selskapet du kjøper av er ikke alltid det samme som personen som gjør arbeidet.
Hva koster det å drifte og vedlikeholde løsningen året etter lansering? En leverandør uten et godt svar har ikke tenkt gjennom hva som skjer når operativsystemene endrer seg.
Og hva forutsetter estimatet? Ærlige estimater har forbehold. Et tall uten forbehold betyr at forbeholdene kommer senere, som forsinkelser.
Hva det koster
Prisnivået i Bergen skiller seg lite fra resten av Norge. En enkel app uten innlogging ligger på 50 000 til 100 000 kroner, en app med innlogging og backend på 80 000 til 300 000, og en løsning med tilhørende web-panel på 200 000 til 500 000 og oppover.
Du kan sette sammen et anslag i priskalkulatoren, eller lese mer om hva som driver prisen i hva koster det å lage en app i Norge.
En ærlig konklusjon
Velg leverandør etter om de forstår problemet ditt og har gjort noe liknende før. Er to kandidater like på det, er nærhet en reell fordel, særlig i starten av prosjektet.
Er du i Bergen og vil ta en prat, gjerne over en kaffe, ta kontakt. Se også hva vi gjør innen apputvikling og webapplikasjoner.